Gjelder Ford drivstofftrykksensor 55PP22-01 9307Z521A

Vær oppmerksom på følgende punkter i ECU-testing:

① Slå av tenningsbryteren: Ta ut ECU-pluggen. ② Slå på tenningsbryteren: bruk et multimeter for å sjekke strømforsyningen til ECU. Spenningen mellom pinnene 2 og 3 på ECU-pluggen og spenningen mellom pinnene 1 og 2 bør ikke være mindre enn 11V, ellers må du sjekke kretsen.

2) Registrering av kjølevæsketemperaturføler ① Inspeksjon av ledninger: Slå av tenningsbryteren og fjern 4-hullspluggen på kjølevæsketemperaturføleren, som vist i figur 2-36. Sjekk om det er en åpen krets i ledningen mellom det 3. hullet i 4-hullspluggen til kjølevæsketemperatursensoren og det 53. hullet i ECU-kontakten (motstanden til ledningen skal ikke være større enn 1,5Ω), og om ledningen er kortsluttet til den positive polen til strømforsyningen (motstanden skal være uendelig). Sjekk om det er en åpen krets i ledningen mellom det første hullet i 4-hullspluggen til kjølevæsketemperatursensoren og det 67. hullet i ECU-kontakten (ledningsmotstanden skal ikke være større enn 1,5Ω). ② Ytelsesinspeksjon: Slå av tenningsbryteren, fjern kjølevæsketemperatursensoren, sett kjølevæsketemperatursensoren i en vannkopp, og bruk et multimeter for å oppdage motstanden mellom pinnene 1 og 3 på kjølevæsketemperatursensoren. De tilsvarende verdiene for vanntemperatur og motstand skal oppfylle verdiene vist i Tabell 2-19. Tabell 2-19 Tilsvarende tabell over temperatur og motstand for kjølevæsketemperatursensor

3) Vær oppmerksom på følgende punkter når du oppdager veivakselposisjonssensoren (motorhastighetssensor): ① Slå av tenningsbryteren: fjern den hvite 3-hullspluggen fra veivakselposisjonssensoren (motorhastighetssensor). ② Kontroller motstanden mellom pluggene: Som vist i figur 2-37 skal motstanden mellom hull 1 og 3 (jord) og mellom hull 2 ​​og 3 (jord) være uendelig. Sjekk motstanden mellom pinne 1 og pinne 2 på sensoren, som skal være 450 ~ 1000 Ω. Arbeidsprinsippet for utvidede data gir for det meste pulssignal (omtrentlig sinusbølge eller rektangulær bølge). Metodene for å måle rotasjonshastigheten til pulssignalet inkluderer: frekvensintegrasjonsmetode (det vil si F/V-konverteringsmetode, hvis direkte resultat er spenning eller strøm) og frekvensoperasjonsmetode (hvis direkte resultat er digitalt).

Innen automasjonsteknologi er det mange målinger av rotasjonshastighet, og den lineære hastigheten måles ofte indirekte ved rotasjonshastighet. DC-tachogeneratoren kan konvertere rotasjonshastigheten til et elektrisk signal. Turtelleren krever et lineært forhold mellom utgangsspenningen og rotasjonshastigheten, og krever at utgangsspenningen er bratt og at tids- og temperaturstabiliteten er god. Turtelleren kan generelt deles inn i to typer: DC-type og AC-type. Rotasjonshastighetssensoren er i direkte kontakt med det bevegelige objektet. Når et objekt i bevegelse er i kontakt med rotasjonshastighetssensoren, driver friksjonen sensorens rulle til å rotere. Den roterende pulssensoren montert på valsen sender ut en serie pulser. Hver puls representerer en viss avstandsverdi, slik at den lineære hastigheten kan måles. Elektromagnetisk induksjonstype, et gir er installert på den roterende akselen, og yttersiden er en elektromagnetisk spole. Rotasjonen skyldes gapet mellom tannhjulets tenner, og firkantbølgeendringene oppnås, og deretter beregnes rotasjonshastigheten. Rotasjonshastighetssensoren har ingen direkte kontakt med det bevegelige objektet, og en reflekterende film er festet til bladkanten av løpehjulet. Når væsken strømmer, driver den pumpehjulet til å rotere, og den optiske fiberen overfører lysrefleksjon én gang hver rotasjon av pumpehjulet for å generere et elektrisk pulssignal. Hastigheten kan beregnes ut fra antall registrerte pulser.